DBY

Syv ungdommer gjør noen valg for første gang. Samme kveld, samme fest.
En verden hvor voksne ikke har adgang.

Lærerveiledning

En spennende produksjon som visker ut grensene mellom film og tekst

Syv ungdommer gjør noen valg for første gang. Samme kveld, samme fest. Gjennom korte og sterke skildringer får leseren innblikk i hva dagens ungdomstid handler om. En verden hvor voksne ikke har adgang. Mot og feighet, sannhet og løgn. Godt og ondt, frihet eller tvang. Kontrastene blir tydelige og følgene ikke alltid som forventet.
DBY er en kollektivroman hvor historier og karakterer glir over i hverandre og skaper en større fortelling. Forfatteren får frem humoren, men også alvoret som preger den fasen i livet som kanskje setter flest spor?

Et av kapitlene fra romanen DBY er omskrevet og tilrettelagt for forestillingen. Vi møter to av de syv hovedpersonene i DBY; Reza og Mai. Reza er kurder, født i Iran, og kom til Norge for 8 år siden. Han bor med sin mor og far og storebror, som studerer i Norge, men som stadig får avslag på søknadene om permanent oppholdstillatelse. Dette legger et betydelig press på familien. For Reza blir det lettere å være på jobb og blant venner enn å være hjemme. Han er sosial og populær, men har likevel en følelse av å være et sted midt i mellom seg selv og de andre. Ikke minst har Reza minner fra fortiden som gnager og gjør det vanskelig fullt og helt å være seg selv.

På festen oppdager han Mai, men tør ikke ta kontakt med henne. Mai fremstår som en rik og vellykket. Inne i henne er det derimot et stort mørke som er i ferd med å ødelegge henne. Mai har erklært krig mot seg selv og kroppen sin. Tilfeldigheter gjør at Mai og Reza treffes i løpet av natten etter at de begge av forskjellige grunner har forlatt festen. I løpet av møtet skjer det en forandring hos begge som vil prege fremtiden deres. Dessverre er det forstyrrende elementer som står i fare for å ødelegge noe som ellers kunne blitt veldig fint …

---

Etterarbeid

Det kan være en god idé å jobbe videre med boka etter forestillingen. I timen kan man diskutere intertekstualitet som litterært virkemiddel (vi tar utgangspunkt i at alt er tekst, så her har vi flere tekster: forfatteren, boka, filmen og scenen). Det kan være lurt å snakke om sjangeren og tematikken i boka. Det kan også tenkes at man kan diskutere forskjellige måter litteratur kan formidles på, med tanke på interaktive formater.

For pressen

Pressekontakt utøver/medvirkende:

Litteraturbruket v/Knut Fougner, 21 09 57 10, knut@forfattersentrum.no

---

Elevorientering / elevoppgaver

Om å skrive
De første ungdomsromanene mine handler om overgangstiden - fra barneskole til ungdomskole. Og det er særlig overganger som interesserer meg. Brytningspunktene som medfører valg. De fleste overganger og valg er forbundet med en hel del spenning og dramatikk. Og jo eldre man blir, desto større er gjerne valgene - og med større konsekvenser. I valgene kommer motsetningene i mennesket frem. Godt vs vondt, modig vs feig, frihet vs tvang osv ... Enkelte kaller det pregningsøyeblikkene - periodene og tidspunktene i livet som setter spor og som er avgjørende. Ideen til DBY springer ut i fra dette ønsket om å studere og fortelle om de store (og noen ganger små) valgene. Ungdommene mine er eldre - og valgene og konsekvensene større.

Om arbeidet med DBY
I arbeidet med DBY har jeg brukt mye tid sammen med ungdom. Ikke for å skrive noens historie, men for å bruke dem som sparringspartnere på temaene jeg behandler i boka – for å være tidsnær og presis. 18 års alderen er spennende. Du blir myndig - får stemmerett, kan kjøre bil og kjøpe alkohol ... Mange opplever det som en utrolig frihet - med mye ansvar. Debyene kommer raskt og av og til overraskende. Mye gjøres for første gang (og kanskje siste). I boken er jeg opptatt av hva som er avgjørende for hva og hvordan de forskjellige personene handler og velger. I de tidligere ungdomsromanene mine er skolen sentral i fortellingene. I DBY har jeg brukt festen som bakteppe og knyttepunkt i historiene. Jeg synes festen er spennende fordi det lette, festelige og uforpliktende ved festen står i sterk kontrast til alvoret og dramatikken i valgene som skjer i løpet av natten. Festen er også et naturlig samlingspunkt for ungdommene i boka.

Om å være på skolebesøk
Jeg har vært mye på skolebesøk, både i ungdomskolen og i videregående skole, og liker det veldig godt. Det morsomste med skolebesøk er at jeg møter leserne mine, eller i alle fall de jeg håper skal lese bøkene mine. På skolebesøk snakker jeg mye om recherch og karakterutvikling. Av og til leser jeg og av og til spiller vi teater. Det verste med å være på skolebesøk er at det av og til er vanskelig å finne frem til skolen og klassen jeg skal til, og at jeg kan synes det er skummelt å møte den gruppen mennesker som ser mest TV, hører mest musikk og ser mest film – med bøker – som de bruker aller minst tid på og gjerne er litt lite interessert i. Men det går som regel veldig bra, og vi snakker gjerne mye om Tv, film og musikk også, for det er teksten som er interessant, og den finner man jo overalt. Dessuten blir mange overasket over at det faktisk finnes bøker som er verdt å lese … og at det å lese har en verdi i seg selv - og kan være ganske magisk – og dersom jeg klarer å overtale noen er det verdt turen. Bonusen ved skolebesøk er inspirasjon og ny kunnskap. Jeg lærer alltid noe.

Om typiske spørsmål fra skolebesøk
- Hvordan finner du på karakterene til bøkene dine?
- Enten finner jeg dem, eller så finner de meg. Jeg har alltid, virkelig alltid, med meg notatbøker overalt. Når jeg treffer mennesker, kan det være noe de forteller, måten de sier noe på, spesielle ord og utrykk de bruker, måten de gestikulerer på osv som fascinerer meg. Da skribler jeg det gjerne ned i boka mi, og etter en stund leser jeg det jeg har skrevet og da dukker helt nye personer opp - gjerne som blandinger av alle jeg har møtt, eller som mer karikerte utgaver av noen av dem. Det kan også være stemmer fra radioen, eller skikkelser fra film eller fjernsyn som blir lagret. Når jeg kommer på en eller annen ide – og tenker på karakterene som må med i fortellingen - har jeg et lager av folk i notatbøkene mine og i hodet mitt. Men når jeg har valgt en karakter til en rolle i en historie må jeg videreutvikle ham eller henne, og det tar tid. Hva slags sko bruker han? Hvorfor liker han ikke spagetti? Har hun bodd med moren eller faren sin etter skilsmissen? Liker hun metall eller pop? Osv.

- Gjør du mye recherch på forhånd? Hvordan går du fram?
- Ja, jeg bruker mye tid på å recherch. I forbindelse med arbeidet med DBY brukte jeg flere ungdomsgrupper som sparingspartnere i forhold til de forskjellige temaene jeg tar opp i romanen. Jeg kontakter gjerne institusjoner og offentlige etater dersom de er viktige i historiene, slik at jeg får detaljene riktige og på plass. I DBY skulle jeg for eksempel ta livet av en hund - og fikk god hjelp av en veterinær til å gjøre det ... Det er veldig spennende å gjøre reseach, og jeg har aldri opplevd å få nei dersom jeg har spurt om hjelp. Det virker som om de fleste synes det er morsomt og kunne bidra. Takk til alle dem!

- Hva er viktig for deg når du skriver?
- Musikk og ro. Det høres kanskje ut som en motsetning, men det er det ikke. Jeg har en skrivestue ved det gamle flytårnet på Fornebu. Der lukker jeg meg inne, slår av telefonen, setter på cd eller radio (mye god musikk på P3) og skriver. Jeg trenger rutine når jeg har begynt å skrive, og er ganske streng mot meg selv. Stort sett halv ti (da slipper jeg kø og får lest avisen hjemme først) til fem hver dag - med en lang tur midt på dagen med Vims, hunden min som stort sett alltid er med.

- Hva og hvem inspirerer deg?
- Jeg har reist mye og bodd i flere land og byer. Det er inspirerende å reise. Man ser med nye - øyne, også det gamle. Ting blir gjerne tydeligere. Å være forfatter handler jo mye om å observere. Når man reiser er man gjerne ekstra observant. Jeg leser også ganske mye, og mange forfattere inspirerer meg. Musikk er som nevnt veldig viktig, og film. Når man skriver for ungdom må man snakke med dem - og ungdom kan være inspirerende.

- Hva slags musikk liker du?
- Jeg liker nesten alt og hører på mye forskjellig, fra klassisk til metal. Det kommer an på hva jeg jobber med. Dersom jeg skriver om en som hører på metall leter jeg fram musikk jeg tror han eller hun ville likt å høre på. Eller dersom jeg skriver om en som ikke har noe forhold til musikk hører jeg mye på radio f.eks. P4 og listepop til jeg blir sprø i hodet. Gamle favoritter er David Bowie, U2 og Pink Floyd. Nye favoritter akkurat nå er Opeth og Pain of Salvation.

- Hva opptar deg ellers?
- Alt for mye. Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å stenge ting ute. Jeg lider i perioder av alt fra lokalt til globalt tungsinn. - Jeg må forresten si at barna mine nok er de som opptar meg aller mest - altså privat - lokalt - globalt....!